Oppsvinget for handelsstedet Kopardal på Løkta startet med Morten Coldevin. Han var sønn av godseier og oberstløytnant Isak Coldevin. Coldevin kjøpte handelsstedet Kopardal i 1787. Han ble betegnet som en initiativrik og driftig handelsmann som var aktiv og nytenkende.

Morten Coldevin skaffet Kopardal gjestgiveri med skjenkebevilling og fikk oppført de to ennå bevarte vinkjellerne. De ble bygget rundt 1790 og er de eneste bevarte bygningene fra handelsstedets historie.  De er murt i tykt steinmateriale, har to store buete dører og er inndelt i to rom. Dørene var doble og hadde usedvanlig solide låsemakanismer, noe som var en dyd av nødvendighet. 

Kjellerne ble benyttet til lagring av både vin og brennevin. Vinen og brennevinet kom til Kopardal i store tretønner. Disse var som regel av eik. Størrelsen på tønnene var formidable. Fisker og hvalfanger Trygve Sivertsen fortalte at han delte ei tønne i to deler. Den ene delen brukte han til barkkar for laksenøtene sine.

Brennevinet kom en kort tid fra Dønnes. Dønnes hadde da eget brennevinsbrenneri. Senere kom brennevinet fra Danmark, mens vinen ble importert fra søreuropeiske land. I Kopardal ble brennevinet tappet på flasker. Deretter ble det tilsatt essenser og passende med kildevann fra Tjeldsbekken. Så ble det satt på fine etiketter, og dermed var brennevinet lagringaklart. 

Det ble omsatt store mengder brennevin fra Kopardalskjellerne på 1800-tallet I løpet av ett år måtte handelsmann Elias Olsen, som drev stedet fra 1848 til ca. 1890, betale brennevinskatt for salg av 3000 liter 96% brennevin. Ikke rart at låsemekanismene måtte vær solide. Fristelsen til å bryte seg inn kunne nok bli stor.