Ernst Ekmann – steinhugger og steinkunstner.
Ernst Ekmann – steinhugger og steinkunstner.
Ernst Ekmann ( 1891- ) vokste opp på Spjæløya i Hvaler kommune. Hit hadde foreldrene flyttet fra Sverige. Som sju-åring måtte Ernst opp tidlig i grålysningen for å hjelpe faren sin i steinbruddet. Han holdt arbeidslykta slik at faren skulle se godt. Etter endt skoledag måtte han også hjelpe faren. Ernst lærte mye om steinarbeid i denne perioden og ble etter hvert en erfaren steinarbeider.
I 1918 ble det vedtatt å bygge nytt sykehus i Sandnessjøen. Byggematerialet – stein- skulle tas ut på Horn på Løkta og fraktes til Sandnessjøen. Det var stor mangel på kvalifiserte steinarbeidere, og i denne sammenhengen kom Ernst Ekmann til Løkta. Store mengder stein ble tatt ut fra haugen ved Monkvika på Horn. Steinsorten var granitt av meget god kvalitet. Ekmann var opptatt med grovhugging, oppmåling og finhugging av steinblokkene.
Etter 2-3 års arbeid var sykehussteinen tatt ut, skipet og losset på land i Sandnessjøen.
Egentlig var Ekmann nå ferdig med sitt oppdrag på Løkta. Men da hadde han funnet og blitt forelsket i Amanda Kristensen, som han senere giftet seg med . De bygget hus og slo seg ned på Horn, der de ble nærmeste nabo til steinbruddet på den ene siden og foreldrene til Amanda på andre siden. Ekmann fikk også bygget fjøs og et lite huggeskur / steinhuggerverksted.
Det var stor mangel på arbeid etter første verdenskrig. Ekmann måtte ut for å finne seg noe å gjøre. Han reiste til Bodø, hvor han fikk arbeid i et firma som laget gravmonumenter. Det var her Ekmann fikk lære mye av de teknikker og kunnskaper han senere benyttet seg av da han ble produsent av gravmonumenter.
Etter ei tid reiste han heim til Løkta og begynte for seg selv. Han fikk snart oppdrag å lage gravsteiner for folk i nærmiljøet. Senere ble han viden kjent for sitt arbeid og ble etter hvert en meget ettertraktet gravmonumentprodusent. Råsteinen kunne han ta ut i berget like ved der han bodde. Han kunne også ro rundt med færingen og lete etter høvelig stein. Når han hadde funnet et høvelig emne, la han planker mellom båten og fjæra. Deretter dro han steinen om bord i båten ved hjelp av et spett. Han hentet stein både fra Sund, Hov, Tomma og Hugla. Etter at han hadde fått steinen på land og fram til steinverkstedet sitt, begynte grovhuggingen. Deretter ble det en lengre prosess med finhugging, grovsliping, finsliping, og til slutt ble det hugget inn vakre bokstaver og inskripsjoner. Til dette måtte han ha et spesielt tegnepapir med millimeterruter. Det inneholdt ulike stolper og en rekke forskjellige hjelpelinjer. Ekmannbenyttet to bokstavtyper. Den ene var uthugget i den polerte steinen, den andre ble hugget ned i steinen og deretter belagt med gullgrund (et flytende stoff ). Til slutt ble det lagt gullblad på. Gullbladene var ekte gull.
Ekmann laget antakelig flere hundre gravmonumenter, noen store og noen små, de hadde ulik fasong og var laget i ulike steinsorter. Utenfor Nesna kirke står en bauta over falne fra Andre verdenskrig som Ekmann har laget. På Glein er det oppført en stor bauta på 3,5 m over dikteren Jon Klæbo. Den har også Ekmann laget. Han produserte i tillegg billedrammer i stein. Da Alstahaug kirke skulle restaureres, stod Ekmann for mye av restaureringsarbeidet som hadde med stein å gjøre.
Tyskerne ville gjerne bistå Ekmann med å kjøpe moderne maskiner til steinarbeidet mot at han arbeidet for dem. Dette avslo Ekmann. Han måtte senere på tvangsarbeid på jernbanen under krigen. Her utmerket han seg med å mure de buete undergangene til jernbanebruene.
Ekmann var også en aktiv oterjeger, han kunne ligge og jakte på oteren i timevis. En gang skjøt han en oter som han ikke fikk tak i, den ble liggende å flyte ute i vannet. Det var tidlig vår og kaldt. Men Ekmann kledde av seg og la på svøm og hentet oteren.
Ernst Ekmann hadde ingen formell utdannelse, han var den klassiske autodidakten. Han hadde estetisk sans, tekniske ferdigheter, arbeidet pinlig nøyaktig og var på mange måter et enestående menneske. De fleste verktøyene i verkstedet sitt hadde han laget selv. Som eksempel kan nevnes kilhammer, kutthammer, piggmeisel, prikkmeisel, kantmeisel, mange ulike tenger med mye, mye mer.
Ekmann hadde humor, vidd, glimt i øyet og var meget slagferdig. Samtidig var han en meget sympatisk og beskjeden mann. Han har med sitt arbeid i stein gjort et betydelig livsverk som vil bli husket i lang, lang tid.
